Jeg er så skuffet over verden. Det var en av sønnene mine som sa det slik i helgen.
Og han fortsatte: Jeg håpet kanskje verden hadde lært nå: nå har vi jo sånn nogenlunde kommet oss gjennom en pandemi, og vi har sett at vi må gjøre sånt sammen, at det går litt bedre når vi står sammen, og så har vi ikke mer enn trukket pusten, så skjer dette. Et aggressivt angrep på et naboland? Skyting på vanlige folk på åpen gate i en by like her borte!
Jeg kjenner på det samme selv: Er det virkelig sant? Skjer det virkelig?
Nyhetene levner ingen tvil: Bombene faller, tanksene ruller inn mot byene, og unge menn i dunjakker og jeans skifter til kamuflasjeantrekk og lærer å håndtere våpen. Et barn dør i en skuddveksling. Et sykehus angripes av bomber. Bygg raser sammen. Folk flykter for livet! Og noen ungdommer reiser tilbake til hjemlandet sitt for å forsvare det!
Og her er vi, og vi vil også gjøre noe. Vi vil stoppe krigen!
Men kan vel vi stoppe Putin?
Maktesløsheten kan fort gjøre oss mennesker apatiske.
Men vi kan alltid gjøre noe. Vi kan gjøre dette som vi gjør nå. Vi kan samles og protestere høylydt med alt vi er og har mot den brutale angrepskrigen som Putin står bak. Vi kan slutte oss til protester over hele verden, og vise at vi står sammen med alle mennesker av god vilje i et sterkt opprop mot krigen i Ukraina. Vi kan rope ut at vi ikke aksepterer at sivile mål angripes og at folket jages på flukt, og at vi vil ha rettferdig fred! Vi vil ha rettferdig fred!
Vi kan vise det ukrainske folket at vi står sammen med dem. At vi håper sammen med dem, at vi ber sammen med dem, at vi protesterer sammen med dem. Vi kan gi penger til organisasjoner som driver arbeid for flyktninger i grenseområdene. Og vi kan åpne for flyktninger fra Ukraina, jeg håper Norge vil ta imot alle som kommer til våre grenser og at hver og en av oss vil åpne hjertene våre for nye mennesker.
Takk for at du er kommet hit i kveld og vil marsjere for fred. Om du ønsker, kan du ta turen til domkirken etterpå og tenne lys for Ukraina.
Kjære medmenneske! Mist ikke motet, og la ingen ta fra deg håpet. For mørket skal aldri overvinne lyset, og kjærligheten skal alltid være sterkest.